Når det gjelder lesing lærte vi om avkoding, automatisk avkoding, analytisk og syntetisk metode. Vi har lært om LTG-metoden.
LTG-metoden
- - Samtalefasen
- - Dikteringsfasen
- - Arbeidsfasen
- - Repetisjonsfasen
- - Etterbehandlingsfasen
Språklig
bevissthet
-
Fonologisk
bevissthet - kunnskap om
lydstrukturer i språket, sammenheng mellom fonlogisk struktur i talt språk og
visuell struktur i det skrevne ord. Rim, Stavelser, Identifikasjon av lyder,
syntese, analyse, fonemaddisjon og –subtraksjon, fonembytte, hemmelig språk.
-
Morfologisk
bevissthet – forstå hvordan språket er bygd opp med sammensetninger og
bøyninger av ord.Kunnskap om morfologiske regler har betydning for lese- og
skriveferdighetene.
-
Syntaktisk
bevissthet – kunne reflektere over den indre sammenhengen i setninger.
SVO-syntaks i det norske språket, syntaktisk analyse osv.
-
Pragmatisk
bevissthet – har å gjøre med hvordan vi bruker språk i sosiale
sammenhenger. Språk som handling.
Ordavkoding
-
Bokstaver
-
Lese navn som ordbilder
-
Skilt
-
Lese begynnelsen – gjette
-
Småord
-
Tostavelsesord
-
Konsonantforbindelse
-
Ikke lydrette ord
-
De fleste vanlige ord raskt, direkte.
Leseflyt
-
Ord
-
Enkle setninger
-
Lengre setninger
-
Korrigere feillesning
-
Tegneserier
-
Hel bok – tekst og bilder
-
Helbok – færre bilder
-
Tv-teksting
Leseforståelse
-
Ord
-
Setninger
-
Enkle tekster
-
Samtale, stille spørsmål
-
Erfaringer, tidligere kunnskaper
-
Trekke slutninger
-
Følge instrukser og anvisninger
-
Rød tråd
-
Overvåker egen lesing
-
Lese kritisk og reflekterende
-
Lese engasjert og lenge
Leseinteresse
-
Høre eventyr og fortellinger
-
Låne bøker
-
Velge lesing
-
Vet om boktitler og forfattere
-
Tar initiativ til leseaktiviteter
Forteller og kommenterer ofte det som står i
avisen
Når det gjelder skriving har vi lært:
Skriveutvikling
-
Tidligere skriveerfaringer
-
Å tegne
-
Å skrive
-
Skrive navnet sitt
-
Enkelt ord
-
Egenstyrt skriving
-
Staving er: å finne fram til de bokstavtegnene
eller bokstavlydene som representerer et ord,og etterhvert som utviklingen får
framover, å kunne gjengi den ortografiske korrekte bokstavrekkefølgen som
utgjør skriveordet.
Bokstavkunnskap
-
Ukas bokstav – koble boksta, form og lyd
-
Lyd, form, rike assosiasjoner
-
Multisensorisk/sansemotorisk tilnærming
-
Automatisering
-
Bokstavrekkefølge
-
Store og små bokstaver
-
Bokstavers form – grunnleggende begreper
-
Å kjenne igjen bokstaver
-
Navn er gull!
Fellestrekk
-
Korte tekster
-
Deling/sammenskriving av ord
-
Funkjsonsord utelates
-
Bokstaven –e utelates
-
Nasale lyder går tapt
-
Korte vokaler forveksles eller utelates
-
Sj-lyd, kj-lyd, ng-lyd
-
Diftonger
Tekstskaping
-
Muntlig
-
Supplere tegning med skrift
-
Kort tekst
-
Utbrodere
-
Fortelling med struktur
-
Overbevisende dialog
-
Miljø- og personbeskrivelse
-
Spenning, humor
-
Uttrykke følelser
-
Fremkalle stemninger
Funksjonell
skriving
-
Navnet sitt på tegningene
-
Skilt
-
Huskelapp, ønskelister, beskjeder
-
Brev, dagbok
-
Faktaskriving fra støtteord og/eller tankekart
-
Faktaskriving med samordning av fakta fra ulike
kilder
-
Bearbeide tekst etter mottaker/hensikt
Interesse
og motivasjon
-
Vil gjerne dikte
-
Skriver spontant
-
Skriver ofte, lenge og med stor glede
Vi har også lært hva vi bør se etter som lærere. Dette var en kort oppsummering av hva vi har lært når det gjelder lese-og skriveopplæring.
Det ser ut som du har fått med deg masse og det virker som du har en god forståelse av emnet :) Kjempebra!
SvarSlett