Dustefjerten og den store sommarferieturen

Dustefjerten og den store sommarferieturen er skrevet av Rune Belsvik.
Bollefisen bor i et skitten gammelt hus, og han har ikke lyst til å være med i fortellingen. Dustefjerten og andungen har funnet en sommerfugl de vil ta en tur med. Oktava og Kavringreven ville også være med. De prøver å få med bollefisen. Bollefisen har lyst til å dra til utlandet, fordi da kan han bli berømt. Blir han berømt trenger han ikke å streve for at noen skal like han. Han føler at han må streve for det hjemme hos seg. Når de sitter å spiser sommerkringle, begynner Bollefisen og komme i bedre humør, fordi de andre krangler om hvor de skal dra. Han tenker at han ikke er aleine med alt surr i hodet. Alle drar hjem igjen for å pakke til den store sommerferieturen. Holesnusken var hjemme og hogg tre. Han hadde fått en sekk med brød av bakeren,når de skulle på tur. I bunnen av denne sekken lå det en sommerkringle.  Han åt seg mett og god på kringla, men blei irritert fordi han måtte jo jobbe. Hadde ikke tid til dette. Han går til en åpning i skogen. Der ser han ei berghøne sitte på en stein. Holesnusken snakket med berghøna om de femten vedkubbene som manglet fra stabelen hans. De varbrent opp. Berghøna ba han ta seg en ferie, kanskje de femten vedkubbene ikke plaga tankene hans så mye. På sommerferieturen blir det litt krangling, og Okatava begynner å gråte.

Holesnusken la ut på en sommerferietur, men en sekk med brød og øksa. Han gikk fort, fordi han syntes ikke det var vits å kaste bort tid når han først hadde bestemt seg for en tur. Holesnusken gikk bortover veien, midt i veien lå det et stor tre. Han visste ikke om han skulle gå rundt eller over. Han satt fra seg sekken og spiste litt. Etter det, fant han på ting å gjøre som var morsomme.
Midt på natten måttte Dustefjerten, Bollefisen, Holesnusken, Oktava og andungen lage en demning foran teltet. Det regnet fryktelig. De lå i en skråning, så det rant vann inn i teltet. Når de hadde lagd en demning, satte de seg sammen inne i teltet med all bagasjen. Holesnusken gikk litt videre innover skogen, men plutselig kom han til det han trodde var ingenting, det var et vann. Han trudde bekken hadde lagd denne store dammen. Han var redd for at vannet etterhvert skulle oversvømme hulen hans og veden. De som var på sommerferietur begynte å gå oppover skråningen igjen. Plutselig hørte de roping. Det var Holesnusken som skulle løpe hjem og flytte veden sin. Dustefjerten roet han ned og sa at det aldri ville nå hulen hans. Da blei han rolig, og slappet av. Bollefisen forslo at de skulle leke en lek . Når alle stod med øynene igjen (som var en del av leken), gikk han tilbake til huset sitt og la seg under sengen. Han følte seg dum og at han hadde ødelagt hele turen. Andungen hentet Bollefisen og gikk bort til resten. Sommerferieturen gikk mot slutten. Høsten kom.